Agderposten

Annonse


Forside


Epilepsiforeningen i Agder

Kontaktperson: Ronny Poulsen

Adresse: Hanneviktoppen 34, 4629 KRISTIANSAND S.

Telefon arbeid: 921 31 851

Telefon mobil: 978 13 806

Mail Nettside

Hvem er vi og hva er egentlig epilepsi? og kan man leve normalt med Epilepsi?
Epilepsiforeningen i Aust-Agder er et lokallag som jobber for at mennesker med epilepsi og deres p?r?rende skal f? et bedre liv med epilepsi, og et bedre tilbud her i Aust-Agder. Vi jobber aktivt, og vi h?per ? kunne hjelpe enda flere. Vil du bli medlem, eller kjenner du noen som trenger hjelp, eller trenger du informasjon om epilepsi, vennligst ta kontakt: aust-agder@epilepsi.no.

?nsker du informasjon eller har sp?rsm?l, vennligst ta kontakt p?
e-post: aust-agder@epilepsi.no eller mob. 978 13 806.

Vi er n? p? Grasrotandelen! Bli med og st?tt Epilepsiforeningen i Aust-Agder og arbeidet v?rt for epilepsisaken.

SMS: Tilknytt EPILEPSIFORENIGEN I AUST AGDER via SMS:

Send GRASROTANDELEN 997524861 til 2020 (tjenesten er gratis).
Grasrotandelen g?r ikke ut over din innsats eller eventuelle premie!

Velkommen!




Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom p? forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. ?rsaken til epilepsien varierer fra person til person, og kan v?re n?r sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en imidlertid ikke ? p?vise noen sikker ?rsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbig?ende funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet f? et epileptisk anfall under spesielle p?kjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall. De ulike anfallstypene.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og fokale, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til ? starte over hele hjernen samtidig, kalles generalisert, men et anfall som starter i ett bestemt omr?de, kalles fokalt.

Prognosen vil avhenge av ?rsaken til epilepsien. Barn med abscencer har en god prognose og opptil 80% oppn?r anfallsfrihet. For GTK anfall regner at 60% kan gj?res anfallsfrie ved enkel mediskasjon og blant pasienter med Fokale anfall uten p?visbare forandringer i hjernen blir ca 1/3 anfallsfrie, 1/3 blir betydlig bedre mens 1/3 fortsetter ? ha endel anfall. Selv om endel personer med epilepsi ikke blir helt anfallsfrie, klarer de fleste seg bra, kan ta vanlig utdannelse og delta i arbeidslivet p? linje med alle andre.

Hva ER egentlig epilepsi?
Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Årsaken til epilepsien varierer fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og partielle, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, men et anfall som starter i ett bestemt område kalles partielt.

Generaliserte anfall

Abscencer
Kortvarig episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med og ikke svarer på tiltale. Absencene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Sees oftest hos barn.

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)
Pasienten mister bevisstheten, faller, stivner først i kroppen for deretter å få kramper både i armer og ben. Under anfallet vil pustebevegelsene stanse, det kan komme fråde fra munnen og av og til kan det være ufrivillig avgang av urin og avføring.

Myoklone anfall
Kortvarig rykninger av et par sekunders varighet oftest i armene og skuldrene. Pasienten er bevisst under anfallet.

Atoniske anfall
Pasienten mister plutselig kraften i kroppen og faller.

Partielle anfall

Enkle partielle anfall (EPA)
Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst eller frykt. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart.

Komplekse partielle anfall (KPA)
Også disse anfall kan variere svært i utforming.Felles for KPA er at bevisstheten er redusert. Pasienten blir fraværende, stopper ofte å snakke, kan fomle med klærne, gjøre tyggebevegelser, fukte leppene, svelge, repetere om og om igjen ting de holder på med. Noen kan reise seg og gå litt planløst rundt.

Partielle anfall med sekundær generalisering
Både enkle og komplekse partielle anfall kan gå over i et generaliserte anfall, oftest et GTK anfall.

Status epilepticus
En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke vil stoppe, eller starter oppsbil.jpg (4760 bytes) igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnlegelse.

Behandling
Behandling av epilepsi kan deles i tre punkter;

1. Anfallsforebyggende tiltak
I mange tilfeller kan opptreden av epileptiske anfall tilbakeføres til spesielle anfallsutløsende forhold som f.eks. søvnmangel, lite mat, stort alkoholforbruk eller psykisk stress. Det er viktig at hver pasient nøye ser om det kan være forhold av betydning for anfallsutløsning nettopp hos ham i det dette kan gi mulighet til anfallsforebygging uten bruk av medisiner.
2. Medikamentell behandling
Valg av medikament vil avhenge av pasientens anfallstype. Ikke sjelden kan det være nødvendig å prøve seg frem over noe tid for å finne det preparatet som har best virkning. Det opptrer meget sjelden alvorlige bivirkninger ved bruk av antiepileptika, og medisinene er ikke vanedannende. Blant de bivirkninger som kan sees er tretthet, allergiske reaksjoner, hudutslett, vektøkning, endret hårvekst og fortykket tannkjøtt. Dette går vanligvis tilbake når en skifter medikament. Epilepsimedisin må tas regelmessig og over flere år. Først etter 3-5 år uten anfall kan en vurdere å slutte med medisinene. Her er det imidlertid nødvendig med en individuell vurdering.
3. Kirurgisk behandling
For en liten gruppe pasienter kan det være aktuelt å fjerne det anfallsgivende området kirurgisk.

Førstehjelp ved krampeanfall

* Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter.
* Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt.
* Stikk ikke noe mellom tennene - det kan gi tannskader, gi heller ikke drikke.
* Forsøk ikke å stanse krampene eller "gjenopplive" vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier.
* Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig - eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.

Merket med det tente lys er et kjennetegn på at en person har EPILEPSI og kan resikere å få et epileptisk anfall.


Annonse